Nr. 1
Det var på morrakvisten en dag på forsommeren for noen år siden. Jeg hadde vært i postkassa og henta avisene og gikk i egne tanker. Jeg kan ikke huske at jeg var trist eller lei meg. Så blir jeg oppmerksom på noe gult ved sida av veien. Aïcha hadde sprunget ut!
Jeg blir overraska over min egen reaksjon. Noe godt kommer liksom ingensteds fra. Jeg blir glad! Jeg kan ikke huske å ha reagert slik tidligere på ei rose. Aïcha er åpen, rein og ukomplisert. Går det an å si at hun er varm? Vet hun at hun er sjarmerende? Jeg liker gulfargen hennes, vi har gule vegger i stua vår.
Noen ganger kommer det uventa besøk, noen gir en hyggelig kommentar eller en klem, og treg som jeg er, har jeg skjønt etterpå hvor mye det betydde. Har jeg sett mine medvandrere når de har trengt en oppmuntring, slik Aïcha så meg?
Det finns et sagn som forteller om hvordan de gule rosene oppstod:
Profeten Muhammed mistenkte sin yndlingshustru Aïcha for utroskap. I en drøm fikk han det rådet at han skulle be Aîcha kaste noe i hagebrønnen deres.
Hvis hun var uskyldig, skulle det ikke hende noe med gjenstanden. I motsatt fall kom denne til å forandre farge. Da Muhammed så Aïcha med en bukett rosa roser, syntes han det var en passende anledning til å teste henne. Han ba henne om å kaste rosene i brønnen, og til hans store sorg – og sikkert Aïchas store forbauselse – endra de farge. Til gult!
Aïcha, det høres eksotisk ut. Hun må være resultat av foredling under fjerne himmelstrøk? Fjernt og fjernt, det er ikke så veldig langt til Danmark der Valdemar Petersen kom med henne i 1962. Hun hører til rosegruppa som nå offisielt skal hete spinosissima, tidligere kalt pimpinellroser.
Da jeg googla Aïcha, kom bildet til venstre opp! Kunne det være vann fra brønnen til Muhammed som trønderske kremmersjeler nå solgte som «Vann fra Snåsa»? Dessverre – saken var at en av selgerne av snåsavannet hadde Aïcha som fornavn!
Du kan se rosa i videoen som duft av honning . . fra 23.42
Bilde: Knud Pedersen med «Peter Boyd»
Knud Pedersen som har nettstededet Rosenposten og driver planteskole på Jylland, er uenig i dette og bruker den siste betegnelsen. Knud er spesielt opptatt av pimpinellene og har foredla fram flere sorter, bl.a. Peter Boyd som blei lansert i 2018. Rosene er hardføre, har sterk, litt stram lukt etter min oppfatning, mens andre mener lukta er vidunderlig. De er piggete som stålbørster og godt og vel en meter høye.
Vinteren 2011/12 var problematisk. Høsten 2011 hølja regnet ned, kulda kom sterk og plutselig, bakken blei ei tjukk isblokk og tok kverken på plener og roser og det som var. Vi husker de brune plenene i hagene våre. Da strevde Aïchaen. Nå er hun tilbake i full vigør. Hun blomstrer enormt over flere uker i juni og kommer igjen med et mindre flor seinere på sommeren. Jeg trur hun gjenblomstrer bedre når hun står solrikt.
Etter opptelling av pimpineller i hagen, kom jeg til fem:
Maigold (sone 4) blomstrer ikke så tidlig som navnet skulle tilsi. Kanskje hun gjør det i Tyskland der rosefirmaet Kordes har utvikla henne. Hun er en kompakt, ganske kraftig plugg. Dypt gule, nesten oransje blomster. Og kommer igjen med mye blomster seinere på sommeren.
«O, lyt en kølig forårsnat i Norden.
Guds milde røst er vindens sagte susen,
og evighed er lagt i blomsterånde,
– nu sænker Gud sit ansigt over jorden.»
Tove Ditlevsen, dansk dikter (1917-76)
Frülingsduft er ikke så bastant som Maigold. Greinene vet ikke helt hvor de vil, de slenger litt hit og dit. Hun har litt gjenblomstring, og skal gjenblomstre bedre når hun står solrikt enn skyggefullt.
Jeg har hatt to eksemplarer av henne. Første utgaven skulle flyttes. Til slike oppdrag har jeg noen ganger brukt Ivar S med gravemaskin. Han skulle planere veien hos oss. Så skulle vi forsøke å flytte Frülingsduft. Men Ivar kom ikke dypt nok med grabben, som nok var i breieste laget til forsøket. Dermed røyk rota tvert av. Jeg hadde erfaring med at roserøttene går dypt, men trudde en gravemaskin skulle klare brasene.
Stor var overraskelsen da jeg fant Frülingsduft nummer to i Larvik, på Knupp hagesenter som nå dessverre har måttet innstille.
Plena (sone 8) – i Finland kalt Juhannusruusu – har sikkert fått navnet for å blomstre ved St.Hans-tider. I år (2018) var blomstringen over 14 dager før St.Hans her i Brunlanes. 
Kommer sommeren seinere i Finland slik at navnet passer til tidspunkt for blomstring, eller kan klimaendringer ha ført til at tid for blomstring er forskyvi/forskjøvet?
I Sverige blir hun kalt Finlands vita ros. Hun blomstrer en gang helt enormt, men ganske kort. Om noen langs Østre Brekkevei skulle snuble over denne sida, så ser/så dere Plena som ei hvit sky på utsida av leveggen i første halvdel av juni. Bildet er tatt fra innsida av leveggen som er 195 cm høy. Ved siden av Plenaen vokser en Lykkefund innover taket på huset. Hun omtales i En smak av honning
Jeg holdt på å glemme Stanwell Perpetual (sone 6), som jeg en gang tenkte å grave opp. Jeg syns blomstene var kjedelige og busken var et virvar. Heldigvis ombestemte jeg meg. Hun trengte noen år på seg og et skikkelig stell fra gartneren* der greiner som snodde seg i alle retninger og krølla seg inni busken, blei fjerna. 
Hun får kraftig gjenblomstring ut på høsten med blomster som holder lenger enn midtsommers fordi det er kjøligere i været. Da bleikner ikke den rosa fargen så fort.
Perpetual ligner på perpetum mobile, alltid i bevegelse. Oppfinnere i tidligere tider ville skape en maskin som kunne virke uten tilførsel av energi. Navnet på rosa skal da fortelle at denne blomstrer hele tida. Og det er ikke så dumt navn!
Bilde: Stanwell P på tur ut gjennom leveggen
Bilde: «Stanwell Perpetual-bunt på Rakke ved Stavern»
Hun har godt av tynning, ellers blir hun en bunt med piggtråd som ligner på piggtrådbuntene som lå igjen etter tyskerne da krigen var over.
Plant pimpinellene i Kjose, Hvarnes, Svarstad og everywhere! I hagesentrene ser det ut til at rosene i denne gruppa stort sett er merka som buskroser.
* I Bibelen er planting, vekst, vanning, gjødsling og høsting stadig nevnt, mest for å illustrere forhold i våre liv. «Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang.»
Lagt ut 10. mai 2018
Revidert 3. mars 2019
Hagedag 