Planting av roser

Diktere har brukt roser til alle tider. Det spenner fra romantiske beskrivelser til kristen symbolikk. Ja, rosene fortjener oppmerksomheten! Juni med de første rosene i blomst, et lett vinddrag som sender duft rundt i hagen, bier og humler i sitt ess! Det er mye trivsel i arbeidet med rosene, og mye glede over et godt resultat.
Men hvis du henger deg opp i de negative sidene, kan du få en del å ergre deg over. Noen blir ganske oppgitt over svartflekken, mjøldoggen og lusa. Hos oss  blåser det for mye, sørvesten har en lang strekning å komme seg opp i fart på. Og det er masse stein i bakken. Andre har naboer med store trær som  kaster skygge over rosebedet.
Her er noen tips til rosedyrkere.

Hva er moldjord?  Moldjord har et høyt innhold av humus som er omdanna   planterester og dyr. Den er mørk og porøs.  Omdannelsen  skjer i hovedsak ved mikroorganismer, men også ved hjelp av blant annet meitemark. Moldjorda er god til å holde på næringsstoffer og vann, den er løs og gir god tilgang til luft.

Bilde over: Google har mange forslag til Leire

Bilde: Mølen med Telemarkskysten i det fjerne.

Jorda her i ytre Brunlanes består av mye sand og stein. Vi ligger i utkanten av raet som danner Mølen. Utafor Mølen går raet  i havet og dukker opp igjen på Jomfruland.
Jeg har gravd opp masse stein når jeg skulle plante roser.

Og jeg har eksperimentert mye med jordblandinger. Det er fordi jeg ikke har vært fornøyd med rosene. Mange har vært små og puslete med dårlig blomstring, og en del  har ikke klart seg gjennom vinteren. Hvorfor?
Er jorda for tung? Et par år var den tanken dominerende, og jeg blanda grov sand i jorda ved planting. Det hjalp ikke. Jorda var grov nok med ingrediensene fra raet.
Kanskje det var for lite mold. «Dyp humusrik jord», står det på merkelappene som henger på rosa når du handler. Hvordan skaffe nok mold for ei billig penge? Jeg dro til Sundland i Stokke og kjøpte naturtorv, blanda inn kalk fordi torva er  sur og  tilsatte kunstgjødsel eller hønsegjødsel. Deretter  blanda jeg denne mixen med jord i roseholet. Blei rosene finere? Tja..
Blir torva til mold? Hvis ikke, var ikke tilsetting av torv noen god ide. Jeg sendte en forespørsel til Hageselskapet.

Her er  utdrag fra svaret fra Hageselskapet.
Generelt kan man si at roser ikke vil ha for tung jord, det er viktig at det er nok luft til røttene. Samtidig liker ikke roser å tørke ut, og det kan derfor være gunstig med litt leire i jorda. Å blande egen hagejord med sand og gjerne kompost er gunstig.
A: Er hagejorda svært kompakt, slik det ofte er etter husbygging, kan det være hensiktsmessig å blande inn litt lekakuler eller grovere sand.
 B: Det er nå mulig å få tak i fin kompost til en rimelig penge på de fleste gjenvinningsstasjoner for hageavfall. Da får du både tilført næring og organisk materiale til jorda. Det organiske materialet, slik vi finner det i kompost, er svært viktig for å skape en jord med godt mikroliv. Man vil for eksempel se at det kommer mer meitemark, noe som lager fine ganger røttene senere kan vokse i.
C: Du har helt rett i din antakelse at det skjer en omdanning av organisk materiale man tilfører jorden. Dette er maten for mikroorganismene, og denne nedbrytingen er med på å frigjøre næringsstoffer til jorda. Mye av nitrogenet som finnes i jorda kommer for eksempel fra nedbryting av plantemateriale. Derfor er det bra å tilføre kompost. Som du også nevner er torv mye omtalt i media for tiden, og ikke uten grunn. I hagesammenheng vil jeg absolutt anbefale å bruke andre typer organisk materiale. Både pga miljø og for å bevare torvmyrene som er viktige for å binde CO2, men også fordi torv inneholder svært lite næring og derfor stjeler bla. nitrogen fra jorda når det brytes ned.
Kalk i form at steinmel eller skjellsand kan gjerne blandes i jorden i plantehullet og vil være med på å hindre at jorda blir for sur.
D: Slik du beskriver røttene på rosene kan det virke som de har hatt det for tett, og at de ikke har klart å sette ut siderøtter. Når du flytter slike roser kan du gjerne klippe disse røttene en del tilbake.

Kommentarer til svaret
A: Da huset vårt skulle bygges i 1951, blei leira fra utgraving til kjeller spredd over deler av tomta. Leira har utgjort  et lokk, 20 cm tykt, oppå den opprinnelige jorda. Både faren min, som var en ivrig grønnsakdyrker, og jeg har fjerna mye leire, men kanskje har jorda  likevel vært for tung.
B: Stor overraskelse: Vår eldste sønn og jeg leverte rivningsmaterialer på Haraldrud gjenvinningsplass, Oslo kommune. Der solgte de  Oslokompost. Jeg følte meg nesten litt kriminell som kjøpte 10 sekker og dro dem med til Brunlanes. Oslofolk hadde vel mer bruk for komposten til å skape  grønne lunger enn jeg som bor i det grønne! Grinda, avfallsstasjonen i Larvik, selger ikke kompost.
C: Torv, som jo er et organisk materiale, omdannes. Det  står det i svaret, men det skjer altså et tyveri av nitrogen som skulle vært brukt til vekst. Ellers kan jeg ikke se at torvprosjektet mitt skulle være så dumt. Vi kjenner til CO2- problematikken, men den kan da ikke ha innvirkning på rosa som jeg planter hjemme hos meg. Blanda jeg i for lite/for mye kalk, for lite/for mye gjødsel?
«En må ikke gjøre det så komplisert», sa Knut Auke på Hesleberg gartneri på Vollen i Asker. Han har Norges største roseutvalg, og jeg lurte på hvorfor jeg ikke fikk noe sving på «Souvenir du Dr. Jamain». Et vidunder av ei rose som har tatt kvelden to ganger i bedet på østsida av huset vårt.
D: I spørsmålet til Hageselskapet hadde jeg fortalt at jeg  flytta  roser. Men at det var lite å se både til  siderøtter og de minste, hvite røttene når rosa var gravd opp.

Her fortsetter oppskriften:

Gå inn på nettsida  Rosenposten  for å finne ut om  Nostalgie som du kunne tenke deg, vil tåle vinteren der du bor. Du må klikke på «Svenska kunder» for  at  herdighet skal vises. Så klikker du på «Rosenoversikt». Da dukker det opp ei liste med alle rosegruppene. Foran hver gruppe står symbolet Trykker du på symbolet, kommer det fram ei liste med navn på rosene i gruppa. Trykker du derimot på navnet på gruppa, kommer du til en OK omtale av felles trekk ved rosene.  Nostalgi er plassert i gruppa stilkroser som på dansk kalles storblomstrede. Etter noen klikk-klakk ser du at Nostalgie kan plantes till och med härdighetszon: 3  og at duften er «let». Det er  det laveste av tre alternativer.
OBS: Fra og med sesongen 2020 har Rosenposten dessverre fjerna opplysningene om herdighet for «svenska kunder». Omtalen av «Hårdførhed» for hver rose kan gi en viss pekepinn, men husk at det gjelder for Danmark.
Så vil jeg gå inn på Help me find. Opplysningene om duft er der  mer nyanserte enn i Rosenposten. Klikk «search», deretter «plants», og skriv Nostalgie i navnefeltet. Da kommer det opp ei side med to roser med nostalgi i navnet. Velg den du er ute etter. I omtalen leser du moderate fragrance.
Hvis du er ute etter «kraftig» eller «strong fragrance», må du droppe Nostalgie.
Så nerdete går det an å bli!
Opplysningene om sonene må tas som en pekepinn. Lune kroker og dekking kan få roser til å vokse der en skulle tru de ikke ville klare seg.
Duft kan variere i løpet av døgnet. Mange roser dufter mer ved høy luftfuktighet etter et lett regnvær. Sjøl har jeg dessverre en redusert luktesans, så roser som på Rosenposten skal lukte «let», virker på meg duftløse. Skal jeg være sikker på at rosa virkelig dufter, ser jeg etter beskrivelsene «kraftig» eller «strong fragrance». For et par, tre tiår tilbake måtte en mest velge roser fra de historiske rosegruppene for å finne roser med duft. Moderne klaseroser var stort sett duftløse. Men i det seinere har alle de store foredlerfirmaene fått fram roser med duft. Det gjelder først og fremst Austin i England, men også Poulsen i Danmark med sine «Renaissance»-roser.
Jeg har brukt dager av mitt liv på Knud Pedersens lister. Dessverre.

Hvis du vil bruke en hel dag på rosehandelen, kan du for eksempel ta turen til Vestby planteskole på Hafslundsøy ved Sarpsborg eller Hesleberg gartneri på Vollen i Asker. Begge har nettsider med oversikt over sitt utvalg av roser. Ingen av stedene ligner butikkene til hagesenterkjedene. Dessuten hører eierne  til den gruppe mennesker du umiddelbart trives sammen med. Det gjelder i høyeste grad også Knud Pedersen i Harlev på Jylland. Vi besøkte gartneriet hans mens vi var på ferie i Danmark sist høst.

Hesleberg gartneri var 90 år i 2017. De to bildene over
og  fem under er tatt 30.mai 2017.

Bilde: Knud Pedersen med bunke med bestillinger

Lagt ut 8. mai 2018 under tittelen «Roser for den fine nese»
Lagt ut på nytt 12.mars 2019 etter en ganske stor revisjon.