Albertine og vinteren 2017/18
Har rosene overlevd vinteren? Hva med Albertine? Albertine blei foredla fram i Frankrike i 1921 av Barbier. Hun er ei klatrerose av typen engelskmennene kaller rambler (lange slyngende greiner) med deilig duft som kommer og går i løpet av døgnet. Den blomstrer i minst tre uker i juli med rufsete, sjarmerende blomster.
Hun skal egentlig ikke tåle hardt, norsk vintervær. I vinter (februar 2018) blåste det enkelte dager sterk kuling med temperatur ned mot minus 12. Der hun står har det ikke vært snø, og bakken har ikke vært dekt. Midt i mars dekte jeg greinene med strie og spadde på snø. Hageeiere vet jo at vårsola kan ta knekken på både vintergrønt og roser. Det blir varmt og saftstrømmen begynner å gå i greinene, men bakken er frossen så den ikke har vann å tilby: Bar blir brunt og greiner visner.
Opprinnelig lagt ut 13. april 2018, seinere revidert.
Albertine klarte brasene!
Jeg var temmelig skeptisk til om Albertine ville tåle det gammeldagse, norske vinterværet som herja i februar i fjor. Hun er oppgitt til å skulle klare seg til sone 3, en opplysning jeg tok med ei klype salt. Stor var overraskelsen og gleden over at hun blomstra som aldri før, og sendte ut lange slyngende greiner i alle retninger. Jeg var ikke oppmerksom på villskapen, så greiner hadde snodd seg inn mellom spilene i rekkverket som hun delvis dekker. De som prøvde å passere på innsida, blei tatt tak i av hissige torner. Da var det ikke annen råd enn å hente rosesaksa.
Hagedag 