Albaroser

Krøyer og Flytoget

«Fra 1891-94 lejede Marie og P.S. Krøyer Madam Bendsens Gård i Skagen, og her malede Krøyer dette maleri. På billedet sidder Marie Krøyer i en liggestol, mens hunden Rap ligger ved hendes fødder. Havens frodighed understreges af den blomstrende hvide rosenbusk i billedets forgrund, der helt dækker huset. Rosenbusken er en historisk rose af sorten Alba Maxima, som man i dag også kan se i Skagens Museums have. Krøyers billede har flere lighedstræk med to malerier, som den franske impressionist Claude Monet malede i 1872. Roser er et af Krøyers mesterværker, og hans motivvalg og hans skildring af lyset, gør maleriet til et fantastisk eksempel på, hvordan danske kunstnere i slutningen af 1800-tallet også blev påvirket af de franske impressionister. Maleriet blev givet som en gave til Skagens Museum i 2008 af en anonym giver og er forholdsvist nyt i samlingen»

Claude Monet: Impression, soleil levant (1872)

Jeg tror vi besøkte Skagens Museum første gang i 1989. Da var Krøyers «Roser» fremdeles i privat eie. Jeg kjøpte en plakat med «Roser» og spurte ekspeditøren om han visste hva rosa het. Det visste han ikke. Sist vi var i Skagen, var Maxima planta i grupper på tre og tre i hagen utafor museet. Og maleriet er kommet på plass i museet.

Bilder kan lyve . . .

Vi har Maxima i hagen vår, men den er på langt nær så flott som Krøyers. Jeg har aldri opplevd vår så blomsterrik, og blomstene har ikke  så mye gult i midten heller. Dessuten er det bestandig en og annen vissen blomst innimellom. Kanskje Krøyer har malt rosa før en eneste blomst hadde rukket å visne? Jeg mistenker Krøyer for å gjøre som Ingrid Espelid, han har juksa litt. Men det er helt greit, for ellers hadde ikke bildet blitt så flott. Skyggene som rosebusken kaster, forsterker inntrykket av sollyset som slipper gjennom. Og hvor fører den solfylte gangveien langs husveggen bak bikkja? Det er  sommeren i all sin deilighet.
Fotografiet med Krøyer og Marie er tatt i 1893. Godt og vel hundre år seinere blei scenen gjenskapt på den andre sida av Skagerak. Bikkja heter ikke Rap, men noe mer celebert, Queen of Sheba, Dronningen av Saba, til daglig Sheba. Og rosa er ikke Maxima, men Hurdalsrosene til Madam Nora som ferierer i nabohuset.

Maxima
 Nettstedet Help me find skriver om Maxima: «Strong, sweet fragrance.  The Swedish Rose Society recommends Maxima for northern Sweden.» Rosa er veldig hardfør, den skal tåle klimaet opp til sone 7. Jeg er litt uenig med HMF og vil stryke  «strong» når det gjelder duft, men beholde resten. Men, for all del, den lukter godt, men ikke så sterkt. Her er sida jeg har sitert fra. Rosa blir snau nederst, så det er lurt å stadig fornye den ved å skjære vekk de eldste greinene.  Semiplena, som blir omtalt nedafor, dufter mer. Maxima er kjent fra før år 1400.

Egenskaper og litt historie
Albarosene er historiske roser med nydelig duft. De fleste  av dem bør kunne  vokse også i kalde innlandsstrøk og i lune kroker nordpå. Gå inn på Hageselskapets  klimasonekart, og velg fylket du bor i. På kartet kan du se hvilken klimasone hagen din tilhører. På kartet for Hedmark ser jeg at Innbygda i Trysil skal ligge i sone 6, mens Drevsjø (navnet står ikke på kartet) i sørenden av Femunden er plassert i sone 8. Skulle vært artig å høre om noen dyrker roser på Drevsjø der det tidligere stadig meldtes om lave temperaturer. Kanskje ville Maxima klare seg med god vinterdekking.

Her er Maxima i det danske nettstedet Rosenposten.
Finnmark er ikke med i Hageselskapets oversikt! Men jeg antar at noen altaværinger har roser i en beskytta krok foran huset?
Ei annen takknemlig side ved albaene er at de tåler å stå i skygge. Da har du noe du kan plante på nordsida av huset.  De blir fra halvannen til ca. 3 m høye. Det er ganske lett å kjenne igjen gruppa på det gråblågrønne bladverket. «Men de blomstrer jo bare et par, tre uker», sukker noen. Det gjør de, men det gjør klokkebuskene og spireaen også, og likevel har vi dem i hagen. Dessuten, så bra å slippe å klippe visne roser fra juni og helt til oktober!
Historiske roser er egentlig roser som er oppdaga eller foredla fram før 1867. Da kom La France, den første stilkrosa,  på markedet. Både knopp og blomst var annerledes, noen bruker betegnelsen «edlere» enn det som tidligere var kjent. Rosedyrkere på den tida samla frø fra nyper, sådde dem og fikk en mengde frøplanter. Foredleren av La France, Guillot, hadde ikke oversikt over hvor frøa han hadde brukt, kom fra.
Hagesentrene slurver fælt med betegnelsen «Historiske roser». Det er ofte å se merkelapper på roser fra 1900-tallet med betegnelsen historisk rose. Men, egentlig er det vel ikke så nøye, bare rosa trives, så er hagemennesket fornøyd!

Hurdalsrose
Bildet viser litt av hagen hos Sigrid og Haldor en sommerdag på slutten av 60-tallet. Huset ligger foran vårt. I 1984 blei huset solgt til våre gode sommernaboer (og etter hvert nesten helårsnaboer) fra Stjørdal. Tulla, the grand, old lady i familien, tok med seg fire stk. rotskudd av Hurdalsrose fra sine hjemtrakter. De blei kjørt over med grasklipper et ukjent antall ganger inntil føreren av klipperen forstod at dette ikke dreide seg om ugras. På bildet under ser du hvordan det gikk.

De har røttene sine 30 cm utafor vår  eiendom, men strekker seg godt innover kaprifolium og en skjærsmin hos oss. Hurdalsroser skal være planta langs traseen til flytoget. Jeg har ikke sett dem fra E6. Du får se etter hvis du skal fly fra Gardermoen en gang i juni. Det er en ulempe med Hurdalsrosa: Hun er den eneste av albarosene som ikke har duft. Men vi tilgir, hun er blant de første av hagens roser, – egentlig av naboens roser – som blomstrer. I slutten av mai eller en av de første dagene i juni ettersom når sommeren har gjort sitt inntog. Hun finnes overalt! En tre meter høy busk med rosa blomster i juni er ikke til å ta feil av, det er sikkert ei Hurdalsrose. Hun skal klare seg til og med sone 7.

Hos oss vokser også albarosa Dronningen av Danmark som ikke må forveksles med Dronning Margrethe, som er ei moderne klaserose (og danskenes populære monark). Rosa er kjent fra 1816. Den oppsto i Nord-Tyskland som på denne tida var dansk. Navnet fikk den for å gi honnør til Fredrik den 6. ektefelle, Sofia Maria Fredrika av Hessen!
HMF skriver: «Strong fragrance.» Hos oss står den utafor leveggen i skyggen av et plommetre og får nordøsten rett i greinene. Bildet viser vel at det blåser den i! Ikke så hardfør som de andre albaene, tåler sone 4. Du kan se rosa på videoen som duft av honning . . fra 7.18 der vakker korsang følger rosa.

Har du hørt, hvad en lille drenge svarede,
da læreren spurgte om hvad den danske
konge hedder?
«Han hedder Fix.»

Så har jeg flytta rundt i hagen på albarosa Semiplena som har flere navn, både Suaveolens – som er latin og  betyr duftende – og Kystkvitrose. Noen mener at det her dreier seg om i hvert fall to forskjellige. Det har vært spekulert i om det er denne rosa som var «The white rose of York» – symbolet til yorkslekta i rosekrigene (1455-1487) i England. Rosenposten mener det var albarosa La Rose de York, mens andre tror det var ei villrose – Rosa Arvensis. Så krigen er ikke helt over.
Semi betegner noe som er halvt. Plenum vil si at alle er til stede. Så Semiplena er ei halvfylt rose, den har ikke så mange kronblader som den kunne ha hatt! Rosa skal klare seg i sone 6, kanskje 7 i en lun krok.

Det finnes ei fylt rose med nesten samme navn, Plena,
ei pimpinellrose. «Den har plenum med kronblader!»

To albaer til:
Maidens Blush, sone 6, selges i de  fleste hagesentre. Pierre-Joseph Redoute, berømt rosetegner som blir omtalt i historia om keiserinne Josephine, tegna  blant annet denne. Han kaller den   Rosa alba regalis, og tillegger den dermed kongelige egenskaper. I Frankrike blei den hetende «Cuisse de Nymphe», nymfelår.I det victorianske England var ikke  det navnet gangbart, så den  blei til ei rødmende jomfru både i England og her hjemme. Eksemplaret jeg har, er planta for bare et par år siden. Første året syns jeg den blei et ris, så den fikk en kraftig omgang med saksa. Det hjalp.

Celestial, sone 5,  betyr himmelsk. Stikk nesa inn i en Celestial i full blomst , så skjønner du hvorfor rosa har fått  navnet! Vårt eksemplar har vært utsatt for diverse flyttesjauer og er ikke presentabel. Jeg vil jo bare vise fram det vellykka! Hm . .  Noen har hørt  om prestegårdsroser. Flere av albaene gikk tidligere (eller kanskje fortsatt?) under den betegnelsen, bl.a. Maxima og Maidens Blush.

PS Jeg har «lånt» bildene av Maiden Blush og Celestial fra Rosenposten. Jeg har i mange år fortapt meg i flotte rosebilder, det begynte med katalogene til Bergs planteskole i Bugården i Sandefjord. Har lest omtaler, kjøpt roser, gravd 60 cm dypt, planta og stelt så godt jeg har kunnet. Mye har blitt bra, andre ting har gått rett i d . . .
Sukk! Kan det finnes et sted där rosor aldrig dör?

Dypsindigheter
Da jeg var på leiting etter bilder av Maxima til bruk i artikkelen, fant jeg ikke egne bilder  jeg var fornøyd med. Det var for mye vissent på dem, og blomstene hadde ikke så mye av gulskjæret som i Krøyers roser. Derfor skjærte jeg ut ei enslig rose fra et større bilde. Det er den du ser her.
Jeg vil jo helst vise fram en pen hage. Og det er ikke så vanskelig å få til på ei nettside eller i et album.  Jeg legger ut  skrytebilder, fotograferer bare det jeg er fornøyd med, passer på å ikke få med ugraset og beskjærer bildene så de visne blomstene ikke syns. Da får ikke folk vite åssen hagen egentlig ser ut. Både jeg og hagen må framstå som vellykka!
Da rister Edna Napstad i oss. Hun dreiv i mange år «Kreativt mangfold» på gamle Nalum bedehus i Brunlanes. (Hun har dessverre innstilt driften 1. november 2019, men kan treffes hjemme.) Hjerter og bilder fra hennes verksted forteller at vi er satt pris på lenge før vi var i stand til å fikse noe som helst, og om ting har gått i stykker, kan nytt lys begynne å skinne gjennom det brutte.

Lagt ut 9. mai 2018
Revidert 27. februar, 1. april og 12. november 2019

PS: Jeg liker denne,
kanskje innholdet
kan være noe å studere på!?

Her er rosene jeg ikke var fornøyd med  . . .