En hage med duft

En hage med duft

Huset vårt  ligger på Nalum, godt og vel 3 km fra Stavern på veien mot Helgeroa.  Faren min som var lærer og oppvokst på gård, hadde dyrka  skolejorda* bak skolen der han var lærer.

Nalum skole med skolejord.
Da han blei pensjonist og fikk seg eget hus, hadde han bare frukttrær, bærbusker og grønnsaker rundt huset – og høner.

Pensjonistboligen, ca. 1963

Jeg var ikke  interessert i grønnsaker, så da jeg overtok huset,  blei det prydbusker,  buskfuru, klatreplanter og flere frukttrær.
En høst sist på 80-tallet solgte Nanset hagesenter i Larvik ut alle busker og klatreplanter til 10 kr stykket. Bilen, ei  Opel stasjonsvogn, blei fylt opp. Jeg kom hjem med bl.a. ti Arkitektens trøst / Klatreslirenke og syv krypbarlind. Bare en av barlindene er fortsatt i live, det burde vært flere, for barlind er egentlig enkel å ha med å gjøre.
Ingen arkitekttrøster har overlevd flyttinger og nye planer. Den siste blei utsatt for reint hærverk fra Skagerak energi. Jeg hadde laga klatrestativ i gatelysstolpen ved veien, og der hang arkitekten til alles fornøyelse. Men en dag var stativet sagd i stykker og planta rivi ned. Restene lå på bakken. Det var dårlig oppførsel fra Skagerak. De kunne vel banka på døra, tørka av beina på dørmatta, hilst og for eksempel sagt: «Vi ser at du har lagt ned mye arbeid med hagen, og det syns vi er flott. Men vi  kan dessverre ikke  tillate at du bruker våre stolper som klatrestativ. Men vi kan gjøre en deal. Vi kan be Ivar Stretere grave opp planta med gravemaskinen sin, så skal to av våre montører plante den ved husveggen og du får i tillegg halv nettleie i to år.» Det kunne de sagt, men nei da, nettleia bare øker.
Jeg begynte  å interessere meg for roser. Jeg kan ikke komme på åssen det begynte, men jeg husker klatrerosa Coral Dawn var en favoritt i flere år. Jeg likte fargen og jeg trur at fascinasjon for roser som går i høyden og bredden begynte da. Så tok roseinteressen av og spørsmålet blei etter hvert: Hvor er det plass til ei rose til?
Hvor fikk en kjøpt roser på 80-tallet? Hos  Bergs planteskole i Bugården i Sandefjord, der var utvalget og ekspertisen.
I mange år klipte jeg håret hos Frithjov Larsens eft. i Øvre Torggate i Larvik. Frisøren hadde begynt i yrket i 1944 i farens barbersalong. Jeg antar han måtte ha starta der rett etter folkeskolen. Da han la ned saksa for få år siden, trur jeg han hadde passert 80. Når jeg satt i barberstolen og ingen andre kunder var til stede, hadde vi lange samtaler. Han var lun, han hadde roser i hagen, favoritten var Astrid Lindgren, og han handla hos Berg i Bugården. En dag var døra til salongen stengt, jeg fant et telefonnummer og ringte, helsa hadde streika og legen hadde sagt han måtte stoppe. Jeg savner ham.
Så kom roselukt inn i bildet. Jeg har blitt en nerd når det gjelder lukt eller duft. Rosene må lukte, jeg skaffer meg ikke duftløse!
Jeg spør meg sjøl, hva har gjort at jeg har blitt så opptatt av lukt? Jeg trur det må ha vært fordi jeg kom over sorter med duft i hagesentrene jeg var innom. «Å, så godt den lukter!» Fantes det andre som lukta? Det gjorde det. Austinrosene var kommet på markedet og noen hagesentre begynte å ta inn historiske roser. At det fins roser som lukter, bør ikke overraske. Roseblader har jo til alle tider vært brukt til å lage parfyme. Jeg syns det er et pluss med en hage med duft. Jeg pleier i hver fall å stikke nesa ned i rosene og spørre: Lukter de? Og jeg får spørsmålet fra folk som er innom og ser på hagen. Jeg tenker at jo flere sanseinntrykk hagen har, jo mer interessant er det å være der. Eller?
Og så kjenner jeg igjen noe som ligger dypt i meg: Kan det gjøres enda bedre?  Ikke som  konkurranse med andre, men fordi det utfordrer meg sjøl og er moro å få til.
Derfor er det få moderne klaseroser i beda her. Jeg må innrømme at det er en beslutning som er litt utfordrende  fordi sorter som for eksempel Nina Weibull og Leonardo da Vinci er blomsterrike og sunne roser, men har dessverre minimal duft.

*Skolejord: I tilknytning til mange landsens skoler var det fire, fem mål jord. Der kunne læreren drive matauk. Arne Kjell Foldvik refererte en gang fra ei stillingsannonse fra si første tid som lærer: «Det er høve til å halda gris».
Bildet viser Borger Rauan som pløyer jorda som tilhørte Nalum skole.

Vi har Helena Hybrida i sørveggen på huset. Det er en opplevelse å stå ved huset en sommermorgen og kjenne mild vind fylt av duft av honning bre seg fra rosa.
For noen år siden var jeg på stiklingskurs med roseguru Dag Lyngar. Jeg kom til å si at noen roser lukter. Da blei det fart i Lyngar.  Rosene lukter? Langt i fra! «Rosene dufter!  Lukt, da tenker vi på svettelukt i en garderobe i en idrettshall.» Jeg måtte trekke uttalelsen, men jeg syns fremdeles at mange roser lukter godt!
Jeg har heller ikke planta vanlig vintergrønn rhododendron, men mange sorter azalea (bladfellende rhododendron) har gjort sitt inntog i hagen. En høst kjøpte jeg fem azalea på salg på Kroken hagesenter i Sandefjord uten å vite noe om azalea. I mai spredte en vidunderlig duft seg over deler av hagen. Det var en stor og gledelig overraskelse! Du kan lese mer om azalea i hagen vår her.
Men staudene, dufter de? Skal en begrense seg til stauder med duft, er ikke utvalget så stort. Så staudene får heller bidra med sine mange andre gode egenskaper. Men noen dufter, for eksempel ormedrue, salvie og floks. Og abrodd da! Som stod i mine foreldres hage og i mange hager fra en svunnen tid.
Bildene: Ormedrue (til v.) og Abrodd.

En mindre versjon lagt ut i 2018, sist revidert 20. februar 2020.