Klatreroser

Du sto i hagesenteret, bøyd over rosene i pallekarmen, og leste  på lappen som hang på den pene, gule rosa du lurte på å kjøpe. Du kjøpte rosa og blei fornøyd, eller . . ?
Jeg har lest  mange lapper, kjøpt rosene og lagt lapper i  skuffen. Skuffen blei velfylt, men roser som blei noe greie på,  langt færre enn  lappene i skuffen.
Her har jeg laga en oversikt over klatreroser i hagen vår. Kanskje en og annen  kan få noen tips som kan være til hjelp  når roser skal anskaffes, i dette tilfellet roser som skal gå i høyden og som dermed lager et kjærkomment volum i hagen.
Jeg prøver å finne roser som lukter godt og bruker to nettsteder, Rosenposten og Helpmefind, som begge har opplysninger om duft. I artikkelen «Planting av roser»  er bruken av nettstedene forklart.
Vi bur i Brunlanes utafor Larvik i klimasone 3. Tåler rosene vinteren? Rosenposten hadde inntil i fjor opplysninger om herdighet for «svenska kunder». Den funksjonen er fjerna. Norge og Sverige er delt inn i 9 klimasoner, der lave tall indikerer milde områder. På lappene på de fleste planter i hagesentrene står det opplyst hvilken  sone planta skal tåle. Vær litt skeptisk! I en del tilfelle er for høy sone angitt. Butikken vil gjerne selge, men til våren er planta brun og du må kjøpe ny. I artikkelen om Albaroser skriver jeg litt om klimasoner. Se  kartet over Hedmark. Men du kan lage din egen, milde klimasone i en lun krok og få sarte planter til å trives, eller motsatt – høy klimasone  på et kaldt, vindfullt hjørne der det meste går dukken.
US Department of Agriculture (USDA) har laga et sonekart for det nordamerikanske kontinentet. Systemet bygger på den kaldeste middeltemperaturen for et område vinterstid og består av ti soner. Det er denne soneinndelingen som brukes av Helpmefind. Der går nummereringen motsatt av det vi kjenner fra våre sonekart. F.eks. dekker sone 3 områder der snittemperaturen  er – 37° C, mens sone 10 har som snitt +2° C.
De fleste av rosene i oversikten finner du under Slyngroser hos Rosenposten. Jeg har opplyst om rosegruppe hvis rosa ikke står oppført der.
Engelskmennene skiller mellom Ramblers og Climbers, der sistnevnte omfatter våre remonterede klatreroser med stive, litt tykke greiner. Ramlerne har lengre, tynnere greiner som må holdes under oppsyn for at rosa ikke skal bli et virvar. Ramblerne blir igjen delt i hovedsakelig to grupper, multiflora- og wichuraianahybrider.
Flere av rosene er med i videoen som duft av honning. Jeg har angitt tidspunkt der rosene blir presentert etter bokstavene SDAH.
Mange av rosene er sannsynligvis ikke i salg på nærmeste hagesenter. Men det kan hende du finner dem hos f.eks. Hesleberg gartneri på Vollen i Asker, Vestby planteskole på Hafslundsøy ved Sarpsborg eller Lundeby gartneri i Råde, som har videreført rosesalget til Roseexperten. Se hjemmesidene deres.

Albéric Barbier

er en wichuraianahybrid med ganske tynne greiner som snor seg i alle retninger. Hos oss har det ikke tidligere vært noe fart i rosa. Det lille som har vært av greiner, har frysi ned hver vinter. Men den milde vinteren 2019/20 har latt greinene være i fred, og rosa har blomstra mer enn før. Blomstene er ikke så store, knoppen på bildet gir vel et inntrykk av størrelsen på blomsten. Knoppen hører for øvrig til naboen, moserosa Salet. Det gule midtpartiet bleikner etter hvert. God lukt.
Den skal remontere, men det trur jeg blir heller sparsomt hos oss. Jeg har stolt på Rosenpostens opplysning om at den er  skyggetolerant. Den er  planta  på skyggesida av en tunnel, men har en mistanke om at der får den for lite lys utover ettersommeren og høsten. Ser ut til å vær ganske sterk mot sykdom.
SDAH 15.32
2. juni 2023: Ikke tegn til liv. Sannsynligvis ikke tålt periode med barfrost i november 22 da temperaturen var nede i under 10 minusgrader i en fjortendagers periode. Har vært svært spinkel både sommeren 2021 og 22. 

Albertine, se Albertine – en overraskelse

Alchymist

har blomster som skifter farge under blomstringen. Den begynner med sterk gulfarge, sper på med litt fersken og etter hvert rosa og lukter godt. Busken kan strekke seg godt over to meter og er enkel å ha med å gjøre. Den er engangsblomstrende, dessverre vil noen si, men holder på ganske lenge, og er et innslag i hagen som burde vært bedre kjent.
Vårt eksemplar blei flytta for en del år siden, men har ikke sett ut til å lide under det. I år (2020) har treet med det mørke bladverket og en kaprifol gitt for lite lys på plassen og dermed mindre blomstring på rosa.

American Pillar, se Hard vinter for American Pillar

Awakening

er en sport som det heter på rosespråket, en mutasjon, av New Dawn. Roseforedleren Jan Böhm oppdaga i 1935 at New Dawn hadde mutert og gitt blomster med langt flere kronblader enn opphavet. Böhm arbeidet på et rosegartneri i en liten landsby, Blatna, i det sørlige Böhmen. Det er vel derfor Rosenposten oppgir Blatna som foredler. Rosefunnet fikk liten oppmerksomhet inntil rosa blei introdusert  på nytt i 1990.
Rosa er ellers identisk med New Dawn, kan bli tre, fire meter høy, remonterer og har roser med duft. Busken tåler skygge. Hva mer kan en forlange?
Jeg har planta den en gang tidligere, men da sa den snart takk for seg. Nå har vi et nytt vidunder på gang. Hun har stura et par sesonger, men  er nå i full fart oppover i høyden og har hittil i sesongen blomstra bra (juli 2020).

Compassion

ser ut som rosene bakeren lager på bløtkaker med marsipanlokk. Halvannen til to meter høy, gjenblomstrende med god duft. Jeg har gjort et par forsøk tidligere med den, men flytting av rosa og eksperimentering med jord førte ikke til noe suksess. Nå ser det derimot ut til at den blir presentabel inntil vestsida av en støttevegg mot terrassen.
Må ikke gjøre det så komplisert, sa Knut Auke hos Hesleberg gartneri en gang jeg bestilte et par roser. Det gjaldt jordblandinga. Nå spanderer jeg nesten en hel sekk kugjødselkompost i roseholet, blander med jord som jeg har fra før og har i litt knust leire som jeg rører rundt i bånn.
Hvis noen trur det bare er Austin som kan lage roser i England, så stemmer  ikke det. Denne kommer fra rosefirmaet Harkness som også har laga skjønnheten Amber Queen.
SDAH 25.12

Coral Dawn

var favoritten i flere år. Jeg syns den var så pen, og anbefalte rosa til andre. En kort periode inneholdt hagen fire eksemplarer. Nå er det ei igjen, trur det er den som først blei planta av de fire. Står bindi til et stativ og kikker over rekkverket, to og en halv meter over bakken. Rosa remonterer bra.
Den får fort svartflekk sjøl om den hos oss står luftig plassert. Det kan  hende  det er vårt eksemplar av arten som har en eller annen skavank, eller kanskje den står i dårlig jord. Jeg har laga mange rare jordblandinger på leiting etter den optimale. Og . . rosa dufter nesten ikke, dessverre.
Du ser humla på bildet som er fra videoen SDAH. Jeg sto og filma med mobilen, og blei ganske overraska da ei humle vrengte seg ut fra alle foldene i rosa. Det syns godt i videoen.
SDAH 12.52

Emelie

På planteskolen til Lennart Mellbye på Nes, halvøya i Mjøsa, hadde de for en del år tilbake et felt med ca. 1500 Leverkusen. Så oppdager en gartner en dag i 1963 at ei av rosene på en grein ikke er gul, men oransjerosa på gul bunn. Det hadde oppstått en sport. Rosa hadde mutert, og ei ny rose var født. 

Emelie 29. juni 2020

Busken er ellers identisk med Leverkusen (se denne). Emelie står i veikanten oppe ved huset hos oss og får sydvesten rett i fleisen. Dette har ført til at den  ikke er like frodig som Leverkusen, men den blir like høy  som opphavet. Svak duft.
I Rosenposten er rosa kalt Jolly Dance og foredler/oppdager  ikke oppgitt. I HMF står derimot Mellbye som oppdager, mens rosa er kalt Jolly Dancer.
SDAH 27.13

Gerbe Rose

en wichuraianahybrid, blei i likhet med flere andre klatreroser planta på leiting etter den beste remonterende med duft. Denne trur jeg dessverre inntar sisteplassen på  lista. Den står på innsida av en levegg, en og en halv meter til husveggen og får lite sol. Den er svært utsatt for stråleflekk. Barken på greinene kan visne på et kort stykke, men rundt hele greinen slik at greinen dør. Heter det greinbrann? Den kan opptre med en viss sjarm når den en sjelden gang kommer med flere roser på en hengende grein.
At erfaringer med roser er forskjellig viser opplysningen i HelpMe Find: Very disease resistant (Svært motstandsdyktig mot sykdom). Det må være han som skal gjøre Amerika great again, som har vært på ferde.
Rosa blei fjerna høsten 2022

Gloire de Dijon

er en artighet  i form, farge og duft. Jeg har planta den to ganger tidligere uten suksess. Ikke bli skremt av opplysningen, jeg trur det var for dårlig jordblanding i første og andre forsøk. I år (2020) snor den seg to og en halv meter til værs infiltrert i et epletre og et klatrestativ. Kanskje har den milde vinteren noe av skylda for dette, jeg håper det skal fortsette også etter hardere vintrer. Den blomstrer ikke voldsomt, men den rufsete, kremgule og ferskenfarga parfymeklumpen oppveier for manglende antall roser. Remonterer, men ikke med mange blomster. Bør ha det lunt.
En av foreldrene er bourbonrosa Souvenir de la Malmaison.
SDAH 16.35, rett før videoklippet der Brooklyn Duo spiller Pachelbels kanon.

Helena Hybrida, se Rosa Helena, en smak av honning

Ilse Krohn Superior

Denne har også havna i hagen her i perioden der jeg leita etter den fullkomne med duft og remontering og herdighet til å overleve sur januarvind. Jeg fant den på Askøy utafor Bergen en gang vi besøkte familie vestpå. Det må være over ti år siden. Da var den ikke å oppdrive i vårt område. Nå selges den flere steder i Vestfold.
Den står uten å ha noe å støtte seg til. Kanskje det er derfor den oppfører seg som ei buskrose. Hadde den fått et stativ eller en vegg å klatre på og blitt tynna ut fra basis, trur jeg den  hadde vist  klatreegenskaper.
Blomsterrik sommeren 2020, nydelig i knopp og fersk blomst. «Strong fragrance» ifølge Helpmefind.
Rosa er laga hos Kordes, Tysklands store og tradisjonsrike rosefirma. Jeg hadde lest en plass at rosa var oppkalt etter en ansatt i firmaet, skreiv til Kordes på tysk ved hjelp av Google oversetter (det må da være litt trist for tyskere å bare få henvendelser på engelsk!) og fikk hyggelig bekreftelse tilbake.

KORDES’ SÖHNE Rosenschulen GmbH & Co KG
Rosenstraße 54
D-25365 Klein Offenseth-Sparrieshoop

Geschäftsführer:
Wilhelm-Alexander Kordes, Tim-Hermann Kordes, John Vincent Kordes

Sehr geehrter Herr R!
Vielen Dank für Ihre Anfrage.
Ilse Krohn war die Büroleiterin bei uns in der Firma. Ich habe sie noch persönlich gekannt.
In der 2. Kordes-Generation hat Wilhelm Kordes II die Rosenzüchtung geleitet und sein Bruder Hermann Kordes den kaufmännischen Bereich. Als Hermann Kordes im Sterben lag, rief er meinen Schwiegervater Reimer Kordes zu sich und übertrug ihm die Gesamtverantwortung für die Firma. Leider hatte zu der Zeit niemand Einblick in den kaufmännischen Teil der Firma, außer die Büroleiterin Ilse Krohn.
Sie half meinem Schwiegervater sehr, da sie als Assistentin von Hermann Kordes gearbeitet hatte. Mein Schwiegervater war darüber so dankbar, dass er eine Rose nach ihr benannte.
Die genauen Daten, wann sie genau bei uns gearbeitet hat, liegen mir nicht vor. Mitte der Achtziger Jahre ging sie nach über 40 Jahren Betriebszugehörigkeit in Rente.
Ich hoffe, dass die Angaben Ihnen weiter helfen.

Herzliche Grüße aus Sparrieshoop
Ute Kordes
SDAH 20.49

Ispahan

hører til gruppa sommerblomstrende damaskroser. Rosa remonterer altså ikke, men har lang blomstringstid og  ganske sterk og god lukt. Sterk mot svartflekk og annen styggedom er den også. Hos oss har den sendt et par kvister oppunder takutstikket på garasjen, to og en halv meter over bakken. Damaskrosene har sin opprinnelse i Midtøsten, er svært gamle og har via omveier lurt seg til Europa. Foredler eller opphav til denne er ukjent, men navnet har den fra Irans tredje største by, Espahan/Isfahan.

Kir Royal

er spesiell med flekkene og stripene på kronbladene. Rosa dufter sånn middels sterkt, remonterer og klarer vinteren godt. Rosekjenneren Roger Jaksland dreiv en periode først på 2000-tallet rosesalg fra en  plass langt inne i skauen i Kodal i Vestfold. Han hadde en flott katalog med bilder og omtale av rosene. Kir Royal hadde kommet på markedet noen få år i forveien og hadde vist seg å overvintre uten skader, noe Jaksland framheva i omtalen av rosa.
Rosa er  foredla fram av det franske rosefirmaet Meilland. Kanskje ikke da så rart at rosa har fått navnet til en cocktail!

Leverkusen

Gartner, 85 år

«Den burde vært planta mer», sa Rein Lae Solberg. Jeg hadde tatt turen til Råde i Østfold for å kjøpe roser hos Roseexperten, Solberg rosebutikk, som lå ved rett ved fylkesvei 118. Solberg har vært i Luftforsvaret i nesten 40 år, begynte med roser som hobby i Texas og starta Norsk roseforening i 1982.
Leverkusen står ved vårt sørøstre hushjørne, ganske utsatt  for vind, men noe beskytta av terrassen rundt hjørnet og rosene Albertine og Hybrida. Hardfør, blomsterrik, 250 cm høy og remonterer.  Svak, men god duft. Åssen den har  passert det trange duftnåløyet mitt, vet jeg ikke. Roser med svak duft slipper ikke lenger inn i hagen. Jeg må ha kjøpt den før jeg blei så nerdete. Heldigvis! SDAH 2.11, 9.04 og 9.44

Lykkefund, se Rosa Helena, en smak av honning

Mme Alfred Carrière

er også ei av mange klatreroser som omtales som duftende og remonterende. Kanskje hun kunne ta opp kampen med New Dawn om plassen som hagens dronning? Det kunne hun ikke. Nydelige, men få blomster, og har frysi ned til noe puslete greier de åra jeg har hatt henne. Men prøv med en lun plass og rikelig med kugjødselkompost.
Hun hører egentlig til i den forholdsvis lille gruppa som heter Noisetteroser. Det var tidlig 1800-tall. To karer i Sør-Carolina hadde satt seg som mål å utvikle klatreroser som skulle remontere. Den ene var rosedyrkeren Philip Noisette som fikk med seg John Champney, en nabo som dyrka ris. Seinere fant andre på å blande tehybrider inn i rosene deres. Da blei blomstene større. Madammen som er omtalt her, så dagens lys i 1879.

Nahéma

er en av denne sidas mange roser som er planta for å ta opp kampen med New Dawn om blomstring og duft. Den ligger godt an når det gjelder duft, men fire blomster foreløpig (juli 2020) og en meter i høyden duger ikke. Jeg regner med at andre har mye bedre erfaringer med henne enn jeg.
Det er det franske rosefirmaet Delbard som har laga rosa. Kanskje ikke da så overraskende at hun har fått navn etter fransk parfyme. En av foreldrene er austinrosa Heritage.
Hun skal remontere.

 

 

New Dawn – se egen artikkel: På leiting etter den perfekte

Penny Lane

er en nydelig sak fra Harkness i England. Jeg skriver om klatrerosa Compassion at det  ikke bare er Austin som leverer varene i England. Denne er nok et bevis på påstanden. Hun blei kjøpt og planta høsten 2018, men stod i for mye skygge fram til i våres. I sommer (2020) har hun hatt ny plass med mer sol. Der trives hun, har vokst godt og vist fram  blomster. Jeg venter nysgjerrig på fortsettelsen neste år.
Hun remonterer, lukter godt, er ganske hardfør og blir minst to meter. Det siste er kanskje ikke så rart: Mora – eller er det faren – er New Dawn.

Rambling Rector

klatrer oppover veggen hos våre gode ferienaboer. Jeg hadde vært på rosehandletur til Roseexperten i Råde i Østfold for ganske mange år siden. Hensikten var å kjøpe ett eller flere eksemplarer fra hver av de historiske rosegruppene + litt til. Rambling Rector var med i gruppa «litt til». Den havna hos naboen. Kan ikke  huske om den var et impulskjøp. Trur helst jeg fikk betenkeligheter fordi den bare er sommerblomstrende, og jeg var på jakt etter remonterende klatreroser med duft.  «Et væld af små halvfyldte blomster i store klaser. Intensiv duft. Voldsom vækst, god til at beranke træer. Kun til store haver,» skriver danske Rosenposten. Jeg spør meg igjen om kravet til remontering skal være så viktig. En går glipp av mye snadder hvis en er så kategorisk her. Sjøl har vi stor glede av Helena Hybrida og Lykkefund i hagen vår. Begge er sommerblomstrende. 

Rosenresli

Rosa har en  høy skjærsmin som nabo. Bildet viser at naboen holder på å avblomstre og legge pynten på bakken, og hageeieren lar vannslangen ligge å slenge. Bildet yter ikke rosa full rettferdighet: Det er  et skjær av fersken i blomstene. Det syns ikke  på bildet. Sterk duft, det er dansker og amerikanere enige om (se toppen).

Russelliana

er umulig å bli kvitt! Har flytta den og trodde at alle røtter var under kontroll, men noen hadde gjemt seg og laga rose på nytt på gammel plass. Altså både voksevillig og hardfør. En multiflorahybrid på godt og vel to meter, blomstrer en gang i sesongen med middelstore blomster som skifter farge (se bildet) og ganske sterk duft. Bildet er ikke representativt: Her har to greiner hekta seg inni hverandre og viser fram mer prakt enn ellers på busken.
Har kanskje vært et kjært barn for den har hett både Old Spanish Rose og Souvenir de la Bataille de Marengo.

Shogun

Shogun blei lansert rundt årtusenskiftet av Tantau (tysk rosefirma) som aldri oppgir roseforeldrene. Mener å huske at den fikk en del oppmerksomhet da den kom, men jeg har ikke seinere sett den mye omtalt. På bildet befinner blomstene seg på toppen av en nokså naken, to meter høy busk som i vinter (2022/23) frøys helt ned, men som nå dukker opp igjen med flere kraftige skudd. Det lover godt for en fyldigere klatrer. Lys gul flekk innerst på kronbladene. Heller sparsomt med duft, men jeg med redusert luktesans, er ikke den rette til å vurdere dette.

Stanwell Perpetual

Pimpinellrose med rosegruppas opprinnelige kjennetegn: Små blader og piggete torner (som en stålbørste). Blomstene er lys rosa når de åpner seg, men bleikner fort. Jeg tenkte etter rosas to første leveår: Denne graver jeg opp. Men så blomstrer den i ett (perpetual), lukter godt/litt stramt, og når høsten kommer og dagene blir kjøligere og kortere, holder rosafargen lenger. Se skrytebildet øverst.
Det nederste bildet må være tatt i midten av juli. Den står lunt inntil en levegg og strekker seg opp i to og en halv meter. Vil du ha et vakkert eksemplar, kan du bruke noen timer på å klippe visne blomster!

Summer Wine

Halvfylte, duftende blomster på to meter høy busk som gjenblomstrer. Den har vært på markedet siden midt på 1980-tallet, men ser ut til å ha gått litt under radaren. Folk er ikke så interesserte i roser med halvfylte blomster? Coral Dawn er en av foreldrene. Frøys ned i vinter (2022/23), men kommer bra tilbake. Jeg syns for øvrig bilder av den på nettet er litt for intense i fargene

Sympathie

That’s Jazz

Rød klatrerose som har vært populær i mange år. Det er ikke så mye duft blant røde klatreroser, men denne var omtalt som en med mye duft. Jeg syns ikke det stemmer, men duft kan variere i løpet av døgnet og med været. Rosa blir godt og vel to meter, remonterer, er robust og sterk mot sykdommer.

Tour de Malakoff

hører til gruppa centifoliaroser (hundrebladroser).
For ca. 15 år siden fant jeg ut at jeg ville ha representanter for alle de historiske rosegruppene i hagen. Jeg valgte denne som bidrag fra centifoliaene. Hos oss blir gjerne buskene mindre enn det som er oppgitt på utenlandske nettsteder og i rosebøker oversatt fra andre språk. Men denne bryr seg ikke om sånne direktiver. I et stativ på østsida av huset utfolder den seg  to og en halv meter  i  høyden og et par meter i bredden. Den har litt slengete, åpen vekst. Dufter, men ikke så sterkt, og remonterer ikke.
Navnet har den fra krigshistoria. Ved festningen Malakoff utafor Sevastopol på Krimhalvøya foregikk et av Krimkrigens viktigste slag. I september 1855 klarte endelig fransk-britiske styrker å bryte den russiske beleiringa, og festningen med tårnet blei satt i brann. Året etter lanserte rosefirmaet Soupert et Notting rosa, som er rødlilla, men som  får et  blågråttlilla skjær når den visner. Ligner den fargen på  røykfargen fra tårnet som brant?
En kuriositet: Noen kjenner Malakoffnavnet fra  Moss. Krimkrigen sørga for inntekter for handelsslekta Gerner i Moss. De ville gi noe tilbake for rikdommen, og reiste derfor minnesmerket Malakoff ved Melløs (og Balaklava på Jeløya).
SDAH 03.50

Violette Parfumée

Nok et forsøk på å finne den parfymerte og evigblomstrende.
Hun elsker å klatre, opptrer nå rett under et soveværelsesvindu i andre etasje. Mens blomstringa   tidligere har vært sparsom med dårlig remontering, har hun i år (2020)   for første gang vist fram et skikkelig flor. Rødlilla blomster med sterk og god duft.
Hun er en mutasjon. En tehybrid (stilkrose) med samme navn blei lansert i Frankrike i 1992 av Francois Dorieux. I 1995 oppdaga han at ei av plantene hadde sendt ut lange skudd og altså kunne brukes som klatrer.
SDAH 25.52

Wrams Gunnarstorp

Bourbonrosa Wrams Gunnarstorp har vært en overraskelse. Den står på østsida av huset med en levegg tre, fire meter unna som beskyttelse mot nordvesten. Her ser den ut til å få nok sol til å blomstre: Lange, opptil tre meter, hengende greiner med en overflod av blomster i tre, fire uker. Den skal gjenblomstre slik mange bourbonroser gjør, men det har vært heller sparsomt her hos oss. Rosenposten oppgir blomstring langt utover høsten, men det gjelder nok helst Danmark. Rosenposten og HMF er uenige om styrken på duften, med den lukter godt.
Rosa blei oppdaga ved Wrams Gunnarstorp slott i Sør-Sverige. DNA-analyser mener å avsløre at den er identisk med wichuraiana-klatreren American beauty climbing. Jeg stusser litt på  opplysningen. Greinene er lange, men ikke i nærheten av greinsystemet på f.eks. Albertine som har wichuraiana-gener, og sender ut greiner som snor seg som en blekksprut.
Se rosa på Svensk slottsfrue eller amerikansk skjønnhet eller på SDAH fra 2.43

Ser ut til at jeg må trekke tilbake opplysningen om dårlig gjenblomstring. Bildet over er tatt 9. september 2020. Blomstringen er ikke like overdådig som i juli, men slett ikke verst.